Midt-Svartdal: Mohairgeiter i tradisjonelt kulturlandskap. Økologisk drift. Produkter som pledd, sokker, sjal og garn. Omvisning på gården - gårdsbesøk. Eies og drives av Bjørg Minnesjord Solheim.
Midt-Svartdal: Mohairgeiter i tradisjonelt kulturlandskap. Økologisk drift. Produkter som pledd, sokker, sjal og garn. Omvisning på gården- gårdsbesøk.
Mohairull
Ulla er grunnen til at man holder mohairgeit. I motsetning til vanlig ull, har mohair glatte fibre. Fibrene er også mye lengre og tynnere enn saueull. Dette gjør at plagg laget av mohair ikke klør og er svært behagelig å ha på seg. Samtidig krymper heller ikke mohair, og plaggene beholder fasongen svært bra i vask. Sammenlignet med vanlig ull er mohair vesentlig varmere, samtidig som det også er slitesterkt og puster godt.
Mohairgeitene
Mohairgeita stammer opprinnelig fra Asia, men er i nær slekt med den norske melkegeita. Opprinnelig var den å finne i fjellområder i Tibet og Tyrkia. Tyrkerne har hatt den som husdyr siden rundt 4000 år f.Kr. På grunn av den spesielt fine ulla nektet tyrkerne eksport av mohairgeiter, og først på midten av 1800-tallet spredte geita seg til andre land, blant annet Sør-Afrika som i dag er verdens største produsent av mohair. Til Norge kom mohairgeiter først i begynnelsen av 1990-tallet. Mohairgeita het opprinnelig angorageit, oppkalt etter hovedstaden i Tyrkia, Ankara. Dette må imidlertid ikke forveksles med angoraull, som kommer fra angorakaniner. Mohair er derfor navnet som blir brukt på geita og ulla både her til lands.
Mohairgeitene fra Sør-Afrika ble på et tidspunkt krysset med boer-geita. Mohairgeitene fra Sør-Afrika har derfor feitere ull enn de asiatiske geitene. Vi begynte med asiatiske mohairgeiter, men har nå også fått en bukk av Sør-Afrikansk avstamning slik at vi kan kombinere egenskapene til begge variantene.
Mohairgeiter er mindre og har roligere temperament enn den norske melkegeita. Av utseende kan man nesten si den er en mellomting av vanlig geit og sau. Mohairgeita trives best i tørt klima, men takler naturligvis kulde svært bra. Den er ypperlig til å holde kulturlandskapet i hevd. Den er ikke kresen i matveien og holder dermed buskas og løvtrær i sjakk.
